Kan oljesuksessen bli Norges omstillingsfelle?

Norges olje- og gassrikdom har skapt enorm velstand, men kan også gjøre det vanskeligere å omstille energisystemet. Det mener professor og teknologihistoriker Johan Schot, som besøker Det Norske Videnskaps-Akademi 5. november. Han advarer mot å tro at energikriser automatisk fører til omstilling, og peker på at lønnsomme investeringer i dag kan vise seg å være feil valg på lengre sikt.

Schot forsker på hvordan store teknologiske og samfunnsmessige omstillinger skjer. Han bruker historien til å forklare hvorfor noen samfunn klarer å endre kurs, mens andre blir bundet til etablerte løsninger.

Schot bekrefter at Norge, med sine store økonomiske interesser i olje og gass, kan være særlig utsatt for det forskerne kaller innlåsing. Når eksisterende næringer, infrastruktur og institusjoner er tett knyttet sammen, kan det bli vanskeligere å utvikle og ta i bruk alternativer. Suksessen i ett energisystem kan dermed bli et hinder for overgangen til et annet.

Kriger, energikriser og andre store forstyrrelser kan endre utviklingen raskt. Men ifølge Schot er det ikke krisen i seg selv som avgjør om omstillingen skyter fart.

– Forberedelser er helt avgjørende. Kriser kan bare fremskynde omstillinger når alternative løsninger allerede er utviklet i nisjer, sier Schot.

Han understreker at nye teknologier, forretningsmodeller og løsninger må være tilstrekkelig utviklet til å kunne tas i bruk når det etablerte systemet utfordres.

Schot har blant annet studert hvordan andre verdenskrig og oljekrisen i 1973 påvirket energisystemene. Forskningen viser at store kriser både kan åpne for radikal endring og forsterke eksisterende strukturer.

Lønnsomt i dag, feil investering i morgen

Schot peker også på forskjellen mellom kortsiktig lønnsomhet og langsiktig omstilling. Aktører som investerer i eksisterende energiinfrastruktur, kan gjøre gode økonomiske vurderinger på kort sikt, men samtidig undervurdere endringene som kommer på lengre sikt.

– Beslutningene og vurderingene deres er kortsiktige, med et perspektiv på de neste årene eller det neste tiåret. Da har de rett. De kan fremdeles tjene mye penger på å investere i eksisterende energiinfrastruktur. Men på lengre sikt, og da snakker jeg om de kommende tiårene, tar de feil, sier Schot.

Dette reiser spørsmål om hvordan myndigheter, investorer og næringsliv skal balansere dagens økonomiske interesser mot behovet for å utvikle fremtidens energisystem.

Schot mener at overgangen bort fra fossil energi vil akselerere på lengre sikt. Hvor raskt og hvordan dette skjer, avhenger blant annet av hvilke alternativer som allerede er utviklet, og hvilke beslutninger som tas underveis.

Foredrag i Oslo 5. november

Johan Schot holder hovedforedraget Are major disruptions of the energy system a chance for system change? under den internasjonale VISTA-dagen i Det Norske Videnskaps-Akademi torsdag 5. november.

Foredraget starter kl. 09.30, etterfulgt av en diskusjon fra kl. 10.00 om hvordan innbyggere, lokalsamfunn og næringsliv kan bidra til energiomstillingen.

Pressen er velkommen til å følge foredraget og diskusjonen.

Tid: Torsdag 5. november kl. 09.30
​Sted: Det Norske Videnskaps-Akademi, Drammensveien 78, Oslo
​Program: https://www.dnva.no/en/detskjer/2026/09/energy-transition-bottom-and-top-down-chaotic-world

Om Johan Schot

Johan Schot er professor i global historie og bærekraftig omstilling ved Utrecht University i Nederland. Han er en av grunnleggerne av forskningsfeltet bærekraftige omstillinger (sustainability transitions) og har gjennom flere tiår studert hvordan teknologi, politikk, økonomi og samfunnsinstitusjoner påvirker store systemendringer.

Han leder Deep Transitions Lab og Transformative Innovation Policy Consortium (TIPC), som arbeider med å utvikle nye tilnærminger til langsiktig samfunnsomstilling. Schot har tidligere vært direktør for Science Policy Research Unit ved University of Sussex og er medlem av det nederlandske vitenskapsakademiet.

Om VISTA

VISTA er et grunnforskningsprogram finansiert av Equinor og gjennomført i samarbeid med Det Norske Videnskaps-Akademi. Programmet ble etablert i 1985 av daværende Statoil og Akademiet for å stimulere til forskning knyttet til utnyttelse og forvaltning av norske petroleumsressurser.

Siden oppstarten har VISTA tildelt over 600 millioner kroner i forskningsstøtte. I 2019 ble programmet lagt om til å støtte egne grunnforskningssentre, med økt vekt på bærekraft og overgangen til lavkarbonenergi. I dag mottar fire forskningssentre VISTA-støtte.

Trond Løkke

Senior kommunikasjonsrådgiver / Senior Communication Advisor, Det Norske Videnskaps-Akademi / The Norwegian Academy of Science and Letters

• t.c.lokke@dnva.no
• 4793643341

• dnva.no

The VISTA centres | Vista.no

Centre for Autonomous Robotic Operations Subsea (CAROS)NTNU – Norwegian University of Science and Technology

vista.no

Energy transition bottom-up and top-down in a chaotic world

The energy transition is no longer only about technology. It is about choices: where our energy should come from, who should bear the costs, and how we balance climate ambitions, economic development, nature and local interests. As energy becomes an increasingly decisive economic and political issue, finding solutions that are both effective and broadly accepted is more important than ever.

Det Norske Videnskaps-Akademi